Å idag er en sånn dag der jeg sitter med munnen full av en kanelbolle som jeg ikke har lyst på, vet at jeg må jobbe, men finner på unnskyldning etter unnskyldning på hvorfor jeg ikke trenger å sette igang! Tilslutt blir jeg helt utmattet av alle gangene jeg går inn på facebook, bretter töy, lager mat, setter på kaffe eller noe annet dumt for å slippe å jobbe... Men jeg slipper jo ingen ting, jeg gjör det bare vanskeligere for meg selv. Og selv om jeg vet det så er det enda ikke nok til å få meg til å gjöre rett!! Så nå har jeg tatt en pause, og spör meg selv; om jeg kunne velge, hva vil jeg gjöre da. Også får jeg pröve å finne ut hva jeg vil, og se om jeg kan kombinere det med det jeg har fått det for meg at jeg må.. For som jeg har skrevet tidligerer så må vi ingen ting. Alt vi må er bare krav som du stiller til deg selv eller som andre forventer at du skal gjöre. Men jeg må ikke jobbe, det er bare det at jeg skulle föle meg bedre tror jeg om jeg gjör den jobben jeg har bedre!
Egentlig så vet jeg svaret på hvorfor jeg utsetter ting. Det er fordi jeg ikke vil. Jeg har nemlig en jobb akkurat nå som handler om å ringe til folk og prate om hvilken relation de har til sine levrantörer. Om de stiller etiske krav på hvordan produksjonen av de varene som de selger pågår. Og for å väre helt ärlig så föler jeg meg ofte mindre kunnskapsrik en de jeg ringer til, og det blir derfor en stor risk for at jeg mislykkes. Og av natur så velger vel mennesker ofte å unngå situasjoner der risken for å mislykkes er stor. Men det jeg nå må tenke er at om risken for å mislykkes er stor så er også risken for utvikles, eller faktisk å lykkes enda större. Mye större enn om jeg undviker å sette meg selv i den situasjonen. Så Anniken get a grip, plukk opp den j---- telefonen rett opp ryggen, og sett igang. For hvem er det jeg egentlig lurer? Det går ikke å lure seg selv.
mandag 20. april 2009
søndag 12. april 2009
Er vi våre roller?
Jeg så filmen de ufrivillige igår! En fantastisk bra film, og et perfekt eksempel på hvordan vi mennesker blir påvirket av vår omgivning til å handle mot det vi tror på og det vi vil. Ta eksemplet en lärer som sa ifra på lärervärelset om at hun syntes det var spesielt å banke opp en elev fordi han i deres definisjon var "umulig og en fare for seg selv." Det som hender i rommet er at alle plutselig blir en gruppe mot henne. Overser henne, og fra nå av kommer alt hun sier til å bli tatt imot som den "lille" jenta med litt aggresjonsproblemer. Eller mannen som får en rakett opp i öyet på en fest, men nekter og gå til legen. Alle damene sitter under festen og er super bekymret for at det kan gå galt, men ingen våger å ta opp kampen med han om at han må dra til sykehuset. Alle mennene mener at det der er ca like farlig som at en kinaputt smeller i hånden din. Altså ingen fare. Mannen som har en rakett i öyet kjemper for å holde masken under hele festen, men går ikke til legen för han stuper og blir bevistlös liggende på kjökkenet.
Flokkdyr som vi er, er det en naturlig reaksjon for oss å forsöke og passe inn i en gruppe. Derfor går vi in i ulike roller med hensyn til hvem vi er sammen med. Fordi vi vet at om vi ikke oppförer oss som den personen det forventes at du skal oppföre deg som, kommer vi til å havne i en situasjon der vi föler oss små, utenfor og der vi ikke passer inn. Det å gå in i ulike roller er på ingen måte noe dumt, eller at man forsöker å väre noen annen enn den man er. Det er bare viktig og väre bevisst over vilke roller du har og vilke roller det forventes at du skal ha. På den måten kanskje man kan titte over alle forventninger og forstå at du har havnet i en rolle som du ikke trives i, eller som begrenser deg og dine kvaltiteter. Det å kunne forandre seg utifra hvilke personer eller hvordan samfunnet ser ut öker nysgjerrigheten på deg selv og hva og hvem du kan väre. Dessuten gjör det deg til den foranderlige personen du fortjener å väre.
Og nå kommer jeg in på konflikten som vi menneser har naturlig i oss. Vi vil alltid forsöke å strebe etter å väre noe konstant - et objekt. Nesten som at jeg er et bord, og jeg kan brukes til å spise middag på. Eller jeg er lege og kan opperere andre mennesker. DET ER JEG! Problemet blir jo at om man streber etter å väre noe konstant vil man stoppe å utvikle seg. Fordi faktum er at vi er ikke ting, vi er subjekt og har den fantastiske evnen at vi kan forandre mening, personlighet, utvilke nye kunskaper, bli intressert av nye aktivitere, vokse, utvikles, pröve og teste. I stadig forandring. Teste og pröve ulike situasjoner til den dagen der du kan plukke fram ulike uvante sider samtidig som du er den samme gamle som så mange forventer at du skal väre. Som så mange sier så er det i trygge situasjoner (som i familien, vennegjengen osv) det er minst akseptabelt å forandre seg. Fordi du har allerede fått en rolle og en posisjon som det forventes at du skal fölge, gjör du ikke det kan flokken brytes opp, vi blir usikre på oss selv og hvilken posisjon vi selv har.
Så mitt tips er slutt aldri å vär nysgjerrig på dine närmeste eller deg selv, det er umennskelig å forvente at man skal väre på et visst sett ett helt liv, det stopper vår naturlige evne til forandring.
Nyt solen!!
Flokkdyr som vi er, er det en naturlig reaksjon for oss å forsöke og passe inn i en gruppe. Derfor går vi in i ulike roller med hensyn til hvem vi er sammen med. Fordi vi vet at om vi ikke oppförer oss som den personen det forventes at du skal oppföre deg som, kommer vi til å havne i en situasjon der vi föler oss små, utenfor og der vi ikke passer inn. Det å gå in i ulike roller er på ingen måte noe dumt, eller at man forsöker å väre noen annen enn den man er. Det er bare viktig og väre bevisst over vilke roller du har og vilke roller det forventes at du skal ha. På den måten kanskje man kan titte over alle forventninger og forstå at du har havnet i en rolle som du ikke trives i, eller som begrenser deg og dine kvaltiteter. Det å kunne forandre seg utifra hvilke personer eller hvordan samfunnet ser ut öker nysgjerrigheten på deg selv og hva og hvem du kan väre. Dessuten gjör det deg til den foranderlige personen du fortjener å väre.
Og nå kommer jeg in på konflikten som vi menneser har naturlig i oss. Vi vil alltid forsöke å strebe etter å väre noe konstant - et objekt. Nesten som at jeg er et bord, og jeg kan brukes til å spise middag på. Eller jeg er lege og kan opperere andre mennesker. DET ER JEG! Problemet blir jo at om man streber etter å väre noe konstant vil man stoppe å utvikle seg. Fordi faktum er at vi er ikke ting, vi er subjekt og har den fantastiske evnen at vi kan forandre mening, personlighet, utvilke nye kunskaper, bli intressert av nye aktivitere, vokse, utvikles, pröve og teste. I stadig forandring. Teste og pröve ulike situasjoner til den dagen der du kan plukke fram ulike uvante sider samtidig som du er den samme gamle som så mange forventer at du skal väre. Som så mange sier så er det i trygge situasjoner (som i familien, vennegjengen osv) det er minst akseptabelt å forandre seg. Fordi du har allerede fått en rolle og en posisjon som det forventes at du skal fölge, gjör du ikke det kan flokken brytes opp, vi blir usikre på oss selv og hvilken posisjon vi selv har.
Så mitt tips er slutt aldri å vär nysgjerrig på dine närmeste eller deg selv, det er umennskelig å forvente at man skal väre på et visst sett ett helt liv, det stopper vår naturlige evne til forandring.
Nyt solen!!
tirsdag 17. mars 2009
Alt det rare!
Er det ikke rart, at vi lever. Er det ikke rart at vi mennesker som eneste levende skapning på denne jorden, vet at vi lever, og vet at vi skal dø. Det blir nesten for stort til å tenke på, men det er noe spennende i det, noe som gjør at jeg vil tenke, smake og føle på det!
Det jeg egentlig vil prate om er meningen. I og med at vi vet at vi bare lever i en viss periode, vi vet ikke hvor lenge, men at vi lever nå og sannsynligvis imorgen også, det vet vi. Da blir det også naturlig å begynne å fundere over hva man skal fylle disse dagene man lever med. Noe som er meningsfullt. Kanskje noe som gjør deg lykklig (hva nå en det er!). Og i mine øyne så fokuserer vi ofte på framtiden, helt til vi blir gamle og begynner å fokusere på fortiden. Det er ganske rart, er det ikke? For om vi hele tiden skal tenke på hva som skal skje langt der framme, for så når vi kommer dit kan tenke på det som var, så lever man jo som buddistene ville sagt aldri i nuet!
Jeg kan få litt nok av hele det der ta vare på nuet, grip dagen osv, men det ligger noe i det. Jeg tror det er viktig for oss mennesker å ha noe og se fram til, en reise, ett møte, sommeren, vinteren etc. Problemet er at når vi er i den situasjoen som vi har sett fram mot, så tenker vi på neste. Og det er der jeg skulle ønske at nuet kom inn. For det blir ikke meningsfullt å strebe mot noe som man aldri er i... Jeg mener altså ikke at man skal hoppe i fallskjerm hver eneste dag fordi vi ikke vet om vi våkner imorgen. Men nyte litt mer av dagens gave, og den oppgaven du gjør den til.
Jaja nok filosofi for denne dagen. Det er en gigantisk edderkopp i trappeoppgangen min, så jeg har bestemt meg for å være inne idag til den kanskje forsvinner.. Måtte postmannen ta den med seg.
Skulle kanskje avslutta med noe som grip dagen, men det tenker jeg ikke gjøre. Men nyt den kan jeg skrive. Uansett om du har bestemt deg for å lese, spise, trene, sove eller bare være. Det er mer en nok meningsfullt så lenge man oppmerksommer det.
Det jeg egentlig vil prate om er meningen. I og med at vi vet at vi bare lever i en viss periode, vi vet ikke hvor lenge, men at vi lever nå og sannsynligvis imorgen også, det vet vi. Da blir det også naturlig å begynne å fundere over hva man skal fylle disse dagene man lever med. Noe som er meningsfullt. Kanskje noe som gjør deg lykklig (hva nå en det er!). Og i mine øyne så fokuserer vi ofte på framtiden, helt til vi blir gamle og begynner å fokusere på fortiden. Det er ganske rart, er det ikke? For om vi hele tiden skal tenke på hva som skal skje langt der framme, for så når vi kommer dit kan tenke på det som var, så lever man jo som buddistene ville sagt aldri i nuet!
Jeg kan få litt nok av hele det der ta vare på nuet, grip dagen osv, men det ligger noe i det. Jeg tror det er viktig for oss mennesker å ha noe og se fram til, en reise, ett møte, sommeren, vinteren etc. Problemet er at når vi er i den situasjoen som vi har sett fram mot, så tenker vi på neste. Og det er der jeg skulle ønske at nuet kom inn. For det blir ikke meningsfullt å strebe mot noe som man aldri er i... Jeg mener altså ikke at man skal hoppe i fallskjerm hver eneste dag fordi vi ikke vet om vi våkner imorgen. Men nyte litt mer av dagens gave, og den oppgaven du gjør den til.
Jaja nok filosofi for denne dagen. Det er en gigantisk edderkopp i trappeoppgangen min, så jeg har bestemt meg for å være inne idag til den kanskje forsvinner.. Måtte postmannen ta den med seg.
Skulle kanskje avslutta med noe som grip dagen, men det tenker jeg ikke gjøre. Men nyt den kan jeg skrive. Uansett om du har bestemt deg for å lese, spise, trene, sove eller bare være. Det er mer en nok meningsfullt så lenge man oppmerksommer det.
torsdag 5. mars 2009
Kjære alle som vil få meg til å redde verden
Igår var jeg og tittet litt i butikker. Hver gang jeg kom ut sto de der! Jeg kaller de bare for "de", en samlet betegnelse for alle som har en perm der det står "greenpeace" "leger uten grenser" "røde kors" "redd barna" osv. Seks ganger på 15 min, ble jeg spurt følgende: "Vil du også jobbe for en mer rettferdig verden", "Er du medlem av greenpeace?" "Visste du at gjenom å leve som vi gjør, ødelegger vi klimaet i verden." Til slutt orket jeg ikke gå ut av butikken. Jeg begynte å fundere på taktiker på hvordan jeg kunne gå rundt de, men de er smarte. En mann jogget så svetten rant etter en dame på sykkel, helt til nedoverbakke ble for bratt og hun smatt unna. Han ristet på hodet før han tenkte ut neste offer! Og jeg spør meg selv: "Er det ikke litt rart at jeg og damen på sykkel oppfatter disse personene som insekter. Disse personene som vier sitt liv for på en eller annen måte skape en bedre verden" Svaret er enkelt: Nei! det er ikke så rart. Fordi disse personene har glemt å lese først bud i salgsyrket: Ingen liker å bli solgt greier, men alle liker å kjøpe! Det er en ubehagelig følelse og bli stoppet av fremmede mennesker som vil deg noe. De gir deg dårlig samvittighet for at du har mer penger en andre, og ærlig talt vi kan ikke ha dårlig samvittighet. La oss ikke handle utifra det, la oss heller handle fordi vi vil! Jeg tror de fleste vil hjelpe om de forstår hvorfor.
Så kjære alle dere som tilbringer kalde vinterdager med å gi folk dårlig samvittighet! PRØV NOE ANNET! Mitt forslag er å bruke alle de timene dere selger uten salg, til å foreksempel arranger en stor konsert mitt i byen. Med herlige artister og god stemning. Jeg skulle gladelig betale en billett om intekten går til redd barna. For jeg liker det dere gjør. Gjør noe så jeg får glede av det dere gjør istedet for at jeg må gi noen penger hver måned for å lette på samvittigheten. Selg boller, selg smykker, selg ett eller annet, men vær så snill løp ikke etter meg med smykkene. Istedet for at jeg skal se på dere som insketer som vil stikke meg, kan jeg ikke få se det fine engangementet deres i form av noe annet. Jeg er nesten 100% sikker på at den dagen jeg ikke blir pressed til å kjøpe, kommer jeg til å gjøre det.
Så kjære alle dere som tilbringer kalde vinterdager med å gi folk dårlig samvittighet! PRØV NOE ANNET! Mitt forslag er å bruke alle de timene dere selger uten salg, til å foreksempel arranger en stor konsert mitt i byen. Med herlige artister og god stemning. Jeg skulle gladelig betale en billett om intekten går til redd barna. For jeg liker det dere gjør. Gjør noe så jeg får glede av det dere gjør istedet for at jeg må gi noen penger hver måned for å lette på samvittigheten. Selg boller, selg smykker, selg ett eller annet, men vær så snill løp ikke etter meg med smykkene. Istedet for at jeg skal se på dere som insketer som vil stikke meg, kan jeg ikke få se det fine engangementet deres i form av noe annet. Jeg er nesten 100% sikker på at den dagen jeg ikke blir pressed til å kjøpe, kommer jeg til å gjøre det.
fredag 27. februar 2009
Tikk takk, tikk takk!
Jeg husker før, da jeg kunne våkne i sengen og bare bestemme meg for at idag skal jeg være syk.. Jeg bestemte meg litt før jeg hørte mammas skritt i trappen, gne meg i øynene, la pannen mot lampen så den ble varm og fortalte mamma at idag kunne jeg nok ikke gå på skolen.. Det var veldig sjelden det funket, men når det gikk feiret jeg det! Jeg fikk en følelse av frihet, jeg kunne gjøre hva jeg ville! Frihetsfølelsen varte ca to timer før jeg innså at det var driit kjedelig å bare ligge hjemme... Idag har jeg ikke puttet pannen mot noen lampe, den har blitt varm av seg selv, og jeg kjenner heller ingen form av frihet, det jeg kjenner er en form av å være innestengt i mitt eget fengsel.
Solen skinner ute, jeg ligger inne og prøver å gjøre meg helt bekvem med stillheten! Jeg sier til meg selv gang på gang at for å få glede av og være frisk, må man oppleve å være litt syk, men idag gir det ikke mening. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde vært i toppform, skulle jeg ha nytt av det som gleden og varmen man føler inne i seg av den første solstrålen. Jeg skulle satt meg på en benk og tittet på menneskene, Jeg skulle gått i middag til min gode venninne Irina, og jeg skulle glede meg og lengte etter neste dag når dagen var over. Og sånn blir det ikke.. Ikke idag!
Det høres jo nesten ut som at jeg har gitt opp dagen! Det har jeg ikke, det er bare det at den ikke ble eller blir som jeg hadde hatt lyst til. Så nå må jeg finne på andre aktiviteter som er ålreite når man ikke orker å gå opp av sengen! Hittil har jeg kommet på de vanlige, lese bok, se på film eller høre på musikk og den mer uvanlige, male med potettrykk (liggenede i sengen, og gjøre potettrykk på veggen) der det finns en stor risk for at det blir stygt.
Foreløpig skal jeg nok ligge litt til og tenke over alternativene.
Gledelig fredag!
Solen skinner ute, jeg ligger inne og prøver å gjøre meg helt bekvem med stillheten! Jeg sier til meg selv gang på gang at for å få glede av og være frisk, må man oppleve å være litt syk, men idag gir det ikke mening. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde vært i toppform, skulle jeg ha nytt av det som gleden og varmen man føler inne i seg av den første solstrålen. Jeg skulle satt meg på en benk og tittet på menneskene, Jeg skulle gått i middag til min gode venninne Irina, og jeg skulle glede meg og lengte etter neste dag når dagen var over. Og sånn blir det ikke.. Ikke idag!
Det høres jo nesten ut som at jeg har gitt opp dagen! Det har jeg ikke, det er bare det at den ikke ble eller blir som jeg hadde hatt lyst til. Så nå må jeg finne på andre aktiviteter som er ålreite når man ikke orker å gå opp av sengen! Hittil har jeg kommet på de vanlige, lese bok, se på film eller høre på musikk og den mer uvanlige, male med potettrykk (liggenede i sengen, og gjøre potettrykk på veggen) der det finns en stor risk for at det blir stygt.
Foreløpig skal jeg nok ligge litt til og tenke over alternativene.
Gledelig fredag!
lørdag 21. februar 2009
Ideen om seg selv og snakkemaskinen!
Etter en over gjenomsnittet bra start på lørdagen, har jeg bestemt meg for å skrive ned en teori som jeg har gått og fundert på. Den handler om hvordan vi som mennesker begrenser vår frihet gjenom å leve vårt liv etter en ide om seg selv!
Jeg tror at de fleste mennesker har en ide om seg selv, en ide om hvordan vi er og hvordan vi vil være. Ideen om deg selv framstiller ditt liv etter hvordan du selv skulle ønske at du var som person. Foreksempel at man trener jevnt, studerer, slutter og snuse, står opp tidlig for å få mer ut av dagen osv osv. På den andre siden har vi en snakkemaskin (noen kaller dette for egoet, eller "dårlig selvdisiplin - jeg liker ikke ordet selvdisipling, det høres så tvangsaktig ut). Snakkemaskin er den som forhindrer deg fra å leve etter ideen om deg selv. Foreksempel hver gang du velger å ikke slutte å snuse, ikke trene fordi det er onsdag eller hver gang du velger å gjøre noe annet en det som du egentlig hadde planlagt å gjøre. Hver gang du hører på snakkemaskin blir du irritert og tenker at ok, om jeg ikke studerte idag, så skal jeg ihvertfall gjøre det dobbelt så lenge imorgen.
Min teori er som følger. Hver gang du velger å "hevne" deg på din egen snakkemaskin har du begynt å leve etter den. De hverdagslige tingene som du i begynnelsen "ville" gjøre har gått over til ting du "må" gjøre. "Jeg må trene idag for jeg gjorde ikke det igår" "Jeg må vaske klær" "Jeg må dra på den festen for jeg sa nei forrige gang." Dette er i mine øyne et ganske destruktivt sett å leve på, fordi gleden i de tingen som du vet forbedrer ditt liv, har gått over til å bli plager som du på en eller annen måte har gjort til en kamp mot din egen snakkemaskin.
Poenget er derfor å forene ideen om seg selv med snakkemaskinen! For det første er vi ingen ide, vi er subjekt som forandrer oss i forhold til hvilken situasjon vi er i, hvilken tid på året det er, eller hvilken utdannelse vi tar. Derfor så blir det rart å forsøke og overbevise oss selv om at vi er på et vist sett når vi hele tiden handler annerledes. Det nytter heller ikke å bli sint på seg selv om man velger å ligge i sengen når man egentlig skulle trene. Målet må være at hver gang du handler mot det du egentlig vil så reflekter litt over hvorfor du handler som du gjør, forsøk og på best mulig måte gå tilbake til det vanlige livet istedet for å "banke" opp deg sjæl. Til slutt vil du se at du ikke lenger lever etter noen ide, men at du er i ideen! Og alt du må gjøre har gått over til ting du vil gjøre. VI MÅ IKKE STUDERE, VI MÅ IKKE FESTE, VI MÅ INGEN TING! Ofte så tenker jeg at hvem er det vi egentlig lever for, når det virker som vi ikke gjøre det for oss selv. Målet blir derfor å vende alle må til vil, og de "må´ene" som er igjen for man fundere på hvorfor man gjør, og kanskje kommer man fram til at man gjør det fordi det vil resultere i noe godt til slutt. Jeg tror at den dagen du aksepterer at du handler som du gjør, selv om det kanskje ikke er etter planen vil du mer og mer leve etter din egen ide.
Sånn det var alt på for denne dagen.. Jeg kan informere om at det er kolosale mengder med snø utenfor og barnet i meg vekkes til live. Jeg får lyst til å ta på meg en sånn heldress å kaste meg rundt som en hund. Det kan godt hende at jeg gjør det også!
Ha en herlig dag
Jeg tror at de fleste mennesker har en ide om seg selv, en ide om hvordan vi er og hvordan vi vil være. Ideen om deg selv framstiller ditt liv etter hvordan du selv skulle ønske at du var som person. Foreksempel at man trener jevnt, studerer, slutter og snuse, står opp tidlig for å få mer ut av dagen osv osv. På den andre siden har vi en snakkemaskin (noen kaller dette for egoet, eller "dårlig selvdisiplin - jeg liker ikke ordet selvdisipling, det høres så tvangsaktig ut). Snakkemaskin er den som forhindrer deg fra å leve etter ideen om deg selv. Foreksempel hver gang du velger å ikke slutte å snuse, ikke trene fordi det er onsdag eller hver gang du velger å gjøre noe annet en det som du egentlig hadde planlagt å gjøre. Hver gang du hører på snakkemaskin blir du irritert og tenker at ok, om jeg ikke studerte idag, så skal jeg ihvertfall gjøre det dobbelt så lenge imorgen.
Min teori er som følger. Hver gang du velger å "hevne" deg på din egen snakkemaskin har du begynt å leve etter den. De hverdagslige tingene som du i begynnelsen "ville" gjøre har gått over til ting du "må" gjøre. "Jeg må trene idag for jeg gjorde ikke det igår" "Jeg må vaske klær" "Jeg må dra på den festen for jeg sa nei forrige gang." Dette er i mine øyne et ganske destruktivt sett å leve på, fordi gleden i de tingen som du vet forbedrer ditt liv, har gått over til å bli plager som du på en eller annen måte har gjort til en kamp mot din egen snakkemaskin.
Poenget er derfor å forene ideen om seg selv med snakkemaskinen! For det første er vi ingen ide, vi er subjekt som forandrer oss i forhold til hvilken situasjon vi er i, hvilken tid på året det er, eller hvilken utdannelse vi tar. Derfor så blir det rart å forsøke og overbevise oss selv om at vi er på et vist sett når vi hele tiden handler annerledes. Det nytter heller ikke å bli sint på seg selv om man velger å ligge i sengen når man egentlig skulle trene. Målet må være at hver gang du handler mot det du egentlig vil så reflekter litt over hvorfor du handler som du gjør, forsøk og på best mulig måte gå tilbake til det vanlige livet istedet for å "banke" opp deg sjæl. Til slutt vil du se at du ikke lenger lever etter noen ide, men at du er i ideen! Og alt du må gjøre har gått over til ting du vil gjøre. VI MÅ IKKE STUDERE, VI MÅ IKKE FESTE, VI MÅ INGEN TING! Ofte så tenker jeg at hvem er det vi egentlig lever for, når det virker som vi ikke gjøre det for oss selv. Målet blir derfor å vende alle må til vil, og de "må´ene" som er igjen for man fundere på hvorfor man gjør, og kanskje kommer man fram til at man gjør det fordi det vil resultere i noe godt til slutt. Jeg tror at den dagen du aksepterer at du handler som du gjør, selv om det kanskje ikke er etter planen vil du mer og mer leve etter din egen ide.
Sånn det var alt på for denne dagen.. Jeg kan informere om at det er kolosale mengder med snø utenfor og barnet i meg vekkes til live. Jeg får lyst til å ta på meg en sånn heldress å kaste meg rundt som en hund. Det kan godt hende at jeg gjør det også!
Ha en herlig dag
lørdag 14. februar 2009
På sporet av Harmoni
Idag lørdag den 14, dagen etter fredag den 13 som jeg by the way ikke opplevde som noen ulykkesdag. Snarere tvert imot, den gikk veldig problemfritt og var veldig enkel å ha med og gjøre. Uansett idag så har jeg vært på sporet av harmoni og jeg skal fortelle trikset!
Når det er en lørdag og det ikke finns noen planer, så må man jo som jeg har nevnt tidligere finne ut hva man vil fylle dagen med. Jeg bestemte meg for å lage en termos med grønn te (også tvistet jeg til den litt med ingefær og sitron - bare setningen gir meg en ide om harmoni), ta termosen med meg i en veske for så å sette meg på en liten fjelltopp mitt i Stockholm. Jeg kanskje skal finne et annet ord en fjelltopp, men det er i alle fall en liten høyde der man har uendelig utiskt over hele byen! Først må man gå langs en sti, og den siste biten opp til toppen av fjellet må man klatre. Hver gang jeg kommer opp dit får jeg bakoversveis, og må gni meg i øynene - det er neste sånn at jeg tror jeg kan se helt hjem til huset i Nordengveien 33 b, men det gjør jeg ikke. Uansett der satt jeg helt alene og pustet inn den friskeste luft og varmet meg på den deilige teen. Jeg holdt nesten på å sprenge av avslappenhet. Når tekoppen var tom og jeg begynte å merke at kulda hadde satt inn, bestemte jeg meg for å kaste inn håndkle og rusle videre.
Dagens tips er altså: Gå til et sted der det finns utsikt - det er alltid en kul følelese å være på toppen av noe. Ta med en termos med noe du liker. Drikk det du liker og nyt av alt som er vakkert. Det er lørdagen sin det!
Når det er en lørdag og det ikke finns noen planer, så må man jo som jeg har nevnt tidligere finne ut hva man vil fylle dagen med. Jeg bestemte meg for å lage en termos med grønn te (også tvistet jeg til den litt med ingefær og sitron - bare setningen gir meg en ide om harmoni), ta termosen med meg i en veske for så å sette meg på en liten fjelltopp mitt i Stockholm. Jeg kanskje skal finne et annet ord en fjelltopp, men det er i alle fall en liten høyde der man har uendelig utiskt over hele byen! Først må man gå langs en sti, og den siste biten opp til toppen av fjellet må man klatre. Hver gang jeg kommer opp dit får jeg bakoversveis, og må gni meg i øynene - det er neste sånn at jeg tror jeg kan se helt hjem til huset i Nordengveien 33 b, men det gjør jeg ikke. Uansett der satt jeg helt alene og pustet inn den friskeste luft og varmet meg på den deilige teen. Jeg holdt nesten på å sprenge av avslappenhet. Når tekoppen var tom og jeg begynte å merke at kulda hadde satt inn, bestemte jeg meg for å kaste inn håndkle og rusle videre.
Dagens tips er altså: Gå til et sted der det finns utsikt - det er alltid en kul følelese å være på toppen av noe. Ta med en termos med noe du liker. Drikk det du liker og nyt av alt som er vakkert. Det er lørdagen sin det!
torsdag 12. februar 2009
Wikipedias definisjon på lykke!
Siden jeg er igang med å lese en bok av Dalai Lama (bare for at, ikke for at jeg selv skal inn i klosteret) så tenkte jeg det var på sin plass og gå litt dypere inn i ordet lykke. Han bruker det støtt og stadig og hevder også at det alle mennekser har til felles er at vi alle streber etter lykke, og vil komme bort fra alt lidende!
Det første som kom opp da jeg søkte på ordet "lykke", var wikipedias definisjon.. Nå føler jeg meg veldig jentete og ukunnskapsrik som prater om wikipedia som om det skulle vært en person man kan ringe å spørre om hjelp, men for alle som leser; jeg vet at wikipedia består av alle mulige mennesker, jeg er wikipedia om jeg vil! Sånn da var det sagt:)
(ps: Tydligvis er figuren "smiley" symbolet på lykke - ifølge de der på wikipedia da!)
Her kommer iallefall definsjonen og litt fakta om ordet lykke! Selv skal jeg fundere litt til på hva det betyr for meg....
Lykke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lykke og lykkefølelse forklares forskjellig innenfor psykolog, filosofi og religion, men henger tett sammen med glede.Lykkefølelse
Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.
Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.
En opplevelse av velvære, glede og ro kan også oppnås gjennom bruk av kjemiske rusmidler. En slik lykkefølelse er imidlertid forbigående og har negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.
mandag 9. februar 2009
SMART-Modellen
SMART-modelen (spesifikt, målbart, attraktivt/aktiviserende, realistisk og tidsbestemt).
Gjør målsetting og måloppnåelse til en vane, resten av livet ditt. Fokusér på det du vil ha, heller enn de tingene du ikke vil ha. Vær målorientert og fokusert mot det som er viktig for deg - det du ønsker å være og ha i ditt liv.
Da jeg gikk inn i året 2009, gjorde jeg en form for pro-aktiv planlegging av hvordan jeg ville året skulle se ut. Inspirert av kaospilotene og SMART modellen satt jeg av en heldag til å bare fundere over alle mulighetene jeg hadde for halvåret som skulle komme, og hva jeg ville fylle det med. Målet med planleggingen er å komme fram til mange små delmål som gjør det mulig å oppnå visjnoen av hva du vil. Jeg gjorde det ikke for at jeg skulle ha en plan på hver eneste dag, men for å gi meg noe å strebe mot som er mitt ønske og ingen andres. For er det ikke ofte sånn at valgene man tar ofte er til for å slippe å velge på en stund. Et desperat forsøk på å skape en mening! Begynne en skole, finne ut hva man vil gjøre, kaste seg på noe, for så å finne ut at det kanskje var feil valg, bli frustrert igjen og kaste seg på noe nytt.. Det er jo absolutt ingen ting feil med! Kaste seg på noe mener jeg, det er jo da man lærer. Og i dette halvåret/terminen eller kall det hva du vil, så har jeg ikke hatt noen som helst institusjon å gå til, ingen jobb, og heller ikke så mange penger. For første gang på veldig lenge står jeg helt uten noen forpliktelser! Jeg kan i prinsipp gjøre hva jeg vil i hele verden. En tanke som er utrolig fin, og så skummel at det oftest blir til at man ikke gjør noe som helst.
Det jeg har funnet ut er at valget om å flytte tilbake til Stockholm selv om det ikke finnes noen skole å gå til (for øyeblikket), og selv om jeg kunne gjøre ekstremt mange andre ting, er det i skrivende stund det beste valget jeg har gjort på lenge. Det er en utfordring å gå til noe som man ikke har noen anelse om hva er, men det er deilig å kjenne på følelsen av at det bare er jeg som kan leve det livet jeg vil leve og det er mitt valg å finne ut hva jeg fylle det med. Fordi jeg ser på dette halvåret som noe jeg har vunnet, blir jeg heller ikke stresset om jeg våkner opp en dag uten å ha noen planer, det går alltid an å fylle en dag med noe, og ettersom tiden går merker jeg at det blir færre og færre sovmorgener (kanskje bortsett fra idag da)
Ellers så er jeg veldig for å spise brunsj og se film på søndager. Gjerne en så lang brunsj at det til slutt går over i at man blir sulten igjen og må lage middag. Det gjorde nemlig jeg igår sammen med masse fine fantastiske mennesker. Hadde en søndag som den skal være!
Jeg er klar for en ny uke, solen tittet fram for første gang på år og dag igjen, folk dukker opp fra sine vinterhi og begynner å smile igjen! Vi går en deilig tid i møte!
Gjør målsetting og måloppnåelse til en vane, resten av livet ditt. Fokusér på det du vil ha, heller enn de tingene du ikke vil ha. Vær målorientert og fokusert mot det som er viktig for deg - det du ønsker å være og ha i ditt liv.
Da jeg gikk inn i året 2009, gjorde jeg en form for pro-aktiv planlegging av hvordan jeg ville året skulle se ut. Inspirert av kaospilotene og SMART modellen satt jeg av en heldag til å bare fundere over alle mulighetene jeg hadde for halvåret som skulle komme, og hva jeg ville fylle det med. Målet med planleggingen er å komme fram til mange små delmål som gjør det mulig å oppnå visjnoen av hva du vil. Jeg gjorde det ikke for at jeg skulle ha en plan på hver eneste dag, men for å gi meg noe å strebe mot som er mitt ønske og ingen andres. For er det ikke ofte sånn at valgene man tar ofte er til for å slippe å velge på en stund. Et desperat forsøk på å skape en mening! Begynne en skole, finne ut hva man vil gjøre, kaste seg på noe, for så å finne ut at det kanskje var feil valg, bli frustrert igjen og kaste seg på noe nytt.. Det er jo absolutt ingen ting feil med! Kaste seg på noe mener jeg, det er jo da man lærer. Og i dette halvåret/terminen eller kall det hva du vil, så har jeg ikke hatt noen som helst institusjon å gå til, ingen jobb, og heller ikke så mange penger. For første gang på veldig lenge står jeg helt uten noen forpliktelser! Jeg kan i prinsipp gjøre hva jeg vil i hele verden. En tanke som er utrolig fin, og så skummel at det oftest blir til at man ikke gjør noe som helst.
Det jeg har funnet ut er at valget om å flytte tilbake til Stockholm selv om det ikke finnes noen skole å gå til (for øyeblikket), og selv om jeg kunne gjøre ekstremt mange andre ting, er det i skrivende stund det beste valget jeg har gjort på lenge. Det er en utfordring å gå til noe som man ikke har noen anelse om hva er, men det er deilig å kjenne på følelsen av at det bare er jeg som kan leve det livet jeg vil leve og det er mitt valg å finne ut hva jeg fylle det med. Fordi jeg ser på dette halvåret som noe jeg har vunnet, blir jeg heller ikke stresset om jeg våkner opp en dag uten å ha noen planer, det går alltid an å fylle en dag med noe, og ettersom tiden går merker jeg at det blir færre og færre sovmorgener (kanskje bortsett fra idag da)
Ellers så er jeg veldig for å spise brunsj og se film på søndager. Gjerne en så lang brunsj at det til slutt går over i at man blir sulten igjen og må lage middag. Det gjorde nemlig jeg igår sammen med masse fine fantastiske mennesker. Hadde en søndag som den skal være!
Jeg er klar for en ny uke, solen tittet fram for første gang på år og dag igjen, folk dukker opp fra sine vinterhi og begynner å smile igjen! Vi går en deilig tid i møte!
fredag 6. februar 2009
Tips fra syrran!
Det begynner å gå over stokk og stein dette med advarselskilt! Sjekk ut denne annonse i VG! FOLK HAR JO MISTA ALL FORM FOR FORNUFT.... BORTSETT FRA ALLE DE SOM SER HUMOREN I DET DA, DE HEIER JEG PÅ!!! Takk Christine! Enjoy the reading.
- Ikke svelg fiskekroken
Andrepremien i konkurransen gikk til advarselen på en motorbåt med påskriften: «Ikke bruk en fyrstikk eller andre former for ild for å sjekke bensin-nivået».
En annen god kandidat var å finne utenpå en pakke med fiskekroker. Der stod det kort og godt: «Kan være skadelig om den svelges».
Tidligere vinnere inkluderer barnevognen som råder foreldre til å fjerne barnet før vognen slås sammen, samt strykejernet som fraråder deg å stryke klær du har på kroppen.
Advarer mot latter
Det finnes selvfølgelig organisasjoner som forsvarer forbrukernes rett til å saksøke, og de har selv kommet med advarsel:
- Ikke le av advarsler. De redder liv, opplyser Center for Justice and Democracy.
Men hva skal man le av? Forbrukerne eller advarsler som «ikke bruk mikrobølgeovnen til å tørke katta».
- Ikke putt mennesker i vaskemaskinen
(VG Nett) Årets sprøeste advarsel er igjen kåret i USA. Denne gangen var det advarselen mot å bruke vaskemaskinen til å vaske barna som vant.
 |
| NB!: Kanskje ikke så lett å huske på, men ikke putt barn i vaskemaskinen eller bruk den til personlig hygiene. Foto: AP |
Eksterne linker
Hvert år kårer amerikanere årets sprøeste, og kanskje dummeste, advarsel i konkurransen Wacky Warning Label. Prisen deles ut av en organisasjon som prøver å bekjempe idiotiske søksmål.
Søksmål fra privatpersoner som har lidd tort og svie på de merkverdigste måter, har nemlig blitt et stadig større problem for amerikanske bedrifter. Og resultatet har blitt det brede utvalget av advarsler.
Har krevd liv
I år var det over 150 kandidater til den gjeve tittelen, men prisen gikk altså til advarselen «Ikke putt mennesker i vaskemaskinen». Den er å finne utenpå en vaskemaskin på et fellesvaskeri i Detroit.
Advarselen ble visstnok klistret på etter at produksjonsfirmaet ble saksøkt fordi en person døde inne i en av maskinene, skriver AP.
 |
| NOMINERT: Denne varmepistolen, som skal brukes til å fjerne maling fra husvegger, må for all del ikke forveksles med en hårføner og kan bli varm. Foto: AP |
Andrepremien i konkurransen gikk til advarselen på en motorbåt med påskriften: «Ikke bruk en fyrstikk eller andre former for ild for å sjekke bensin-nivået».
En annen god kandidat var å finne utenpå en pakke med fiskekroker. Der stod det kort og godt: «Kan være skadelig om den svelges».
Tidligere vinnere inkluderer barnevognen som råder foreldre til å fjerne barnet før vognen slås sammen, samt strykejernet som fraråder deg å stryke klær du har på kroppen.
Advarer mot latter
Det finnes selvfølgelig organisasjoner som forsvarer forbrukernes rett til å saksøke, og de har selv kommet med advarsel:
- Ikke le av advarsler. De redder liv, opplyser Center for Justice and Democracy.
Men hva skal man le av? Forbrukerne eller advarsler som «ikke bruk mikrobølgeovnen til å tørke katta».
onsdag 4. februar 2009
JADDA
Jeg jobber fortiden med et prosjekt der jeg sammen med to andre er med å utvikle en form for filosofi leir for ungdommer. Målet er att gi de bedre selvfølelse, våge å drømme, og diskutere spørsmål som er viktig i livet og i aldere 15-18 år.
Derfor så skal vi ha gjenomføre workshops med ungdommer i den alderen, og får å gjøre det så har vi kontaktet mange skoler. Men det er ikke så lett å få lærer til å forså hvorfor de skal gi tre timer til noen konsulter (ja vi kaller oss det) som skal gjøre en kreativ workshop. Derfor ble jeg veldig overrasket over samtalen jeg hadde i dag på ettermiddagen. Under følger en ett kort ressume av hvordan den hørtes ut!
"Hej jag heter Anniken och søker en filosofi, psykologi, eller religions lærare"
mannen svarer: "ja det er meg"
"åå okei da prater jeg med deg. Det er sånn at jeg er med å utvikle ett læger for ungdommer for att styrka deres sjælvkænsla och få dom att våga følje sine drømmer. Derfor så vill jag komma till din skole och hålla i en workshop som syftar till att ta reda på vilka frågestællninger och drømmer som er viktiga før dom i den ålderen"
Mannen: "ok, nær kan ni komma?"
Jeg veldig sjokket: "øh den 23, 24 eller 25 februar"
Mannen: "den 25 blir bra"
Jeg overrasket og glad: " Perfekt, vill du jag ska skicka ett mail som beskriver med vad vi vill gøra?"
Mannen. Gør det!
jeg: "ok da gør jeg det.. vi hørs och ha en fantastisk tirsdag"
Mannen: Hejdå!
Da jeg la på kom jeg på at jeg ikke visste hva mannen het og heller ikke hans mailadresse så jeg måtte ringe opp igjen, for å spørre om det..Han lo og sa at han ikke viste hvem jeg var heller!
Er det ikke fint med mennesker som er så enkle. Det var mitt siste håp den dagen og hadde ikke regnet med at noen ville si ja.. Uansett så har vi nå booket inn tre workshop. En i Dalarna, en i Stockholm og en hos mannen som het noe så fint som Jonas Christoffersson, og holder til i Malmø!
Perfekt!
Derfor så skal vi ha gjenomføre workshops med ungdommer i den alderen, og får å gjøre det så har vi kontaktet mange skoler. Men det er ikke så lett å få lærer til å forså hvorfor de skal gi tre timer til noen konsulter (ja vi kaller oss det) som skal gjøre en kreativ workshop. Derfor ble jeg veldig overrasket over samtalen jeg hadde i dag på ettermiddagen. Under følger en ett kort ressume av hvordan den hørtes ut!
"Hej jag heter Anniken och søker en filosofi, psykologi, eller religions lærare"
mannen svarer: "ja det er meg"
"åå okei da prater jeg med deg. Det er sånn at jeg er med å utvikle ett læger for ungdommer for att styrka deres sjælvkænsla och få dom att våga følje sine drømmer. Derfor så vill jag komma till din skole och hålla i en workshop som syftar till att ta reda på vilka frågestællninger och drømmer som er viktiga før dom i den ålderen"
Mannen: "ok, nær kan ni komma?"
Jeg veldig sjokket: "øh den 23, 24 eller 25 februar"
Mannen: "den 25 blir bra"
Jeg overrasket og glad: " Perfekt, vill du jag ska skicka ett mail som beskriver med vad vi vill gøra?"
Mannen. Gør det!
jeg: "ok da gør jeg det.. vi hørs och ha en fantastisk tirsdag"
Mannen: Hejdå!
Da jeg la på kom jeg på at jeg ikke visste hva mannen het og heller ikke hans mailadresse så jeg måtte ringe opp igjen, for å spørre om det..Han lo og sa at han ikke viste hvem jeg var heller!
Er det ikke fint med mennesker som er så enkle. Det var mitt siste håp den dagen og hadde ikke regnet med at noen ville si ja.. Uansett så har vi nå booket inn tre workshop. En i Dalarna, en i Stockholm og en hos mannen som het noe så fint som Jonas Christoffersson, og holder til i Malmø!
Perfekt!
tirsdag 3. februar 2009
Hvorfor putter man katter til tørk i mikrobølgsovnen?
Jeg tenkte inatt over alle advarselskilt man møter på hver dag. Det er ganske mange. Alt fra hvordan du skal stå med søppelkassen i heisen, til at det ikke er så lurt å kaste seg ut fra vinduet på t-banen. Jeg kan jo forsovet forstå at det står der, men spørsmålet er: Den personen som fundere over å kaste seg ut av vinduet, ville ikke han/hun gjort det selv om det står et skilt om at det er forbudt? Jeg tror det! Derfor så blir disse advarselskiltene bare rene selvklarheter for oss som aldri skulle tenek oss å hoppe ut av vinduet, og vi blir også såfint påminnet om at vi ikke skal gjøre det hver eneste dag!
Men det er på mange måter ikke noe som jeg trenger å tenke så mye mer på nå, derimot så hørte jeg om en dame som saksøkte de som hadde tilvirket hennes mikrobølgovn, for at det ikke sto noen advarsel om at katter ikke kan tørkes i de!! Da blir det med en gang litt mer spennende. For det første, om du står sammen med katten din og bestemmer deg for å putte den inn med tanken "hmm det står jo ikke noe om at katter ikke skal inn her" så kan man diskutere om denne personen i det hele tatt burde ha lov til å ha en katt!!! Poenget er, og jeg er ikke helt bombesikker, men at det nå står et advarselskilt på mikrobølgsovnene i USA at man ikke skal putte dyr på tørk i de!!! Tenk så mange som aldri har tenkt den tanken, som plutselig begynner å tenke på det.. Resten av samfunnet må altså anpasse seg etter en dames kaldblodige mordforsøk på en uskyldig katt. Vi lever i en pussig verden
En glad sak sånn på slutten. Idag på t-banen satt det en dame og spiste gulrot, hun hadde hakket den opp i skiver og lagt skivene i en plastpose og tok en og en opp av posen og puttet i munnen!
Det har jeg aldri tenkt på at man kan gjøre før. Nå vet jeg det!
mandag 2. februar 2009
BloggAnniken/Annikenblogg - en blogg av Anniken - Anniken Blogger
Jaha! Så det er dette alle prater om? BLOGG! Og her sitter jeg en mandagskveld, og fikk det plutselig for meg at jeg vil også blogge. Derfor søkte jeg på ordet blogg på google, og kom fram til denne siden som spurte meg om jeg ville starte min egen. Det svarte jeg ja på!
Det er vel kanskje ikke nå sånn helt i begynnelsen at man skal inrømme hvorfor man blogger, men hvis jeg ikke gjør det nå, når skal jeg da gjøre det?
Anniken blogger fordi:
1. Jeg har aldri lest en blogg før, men jeg har hørt at noen blir millionærer av det
2. Hvis jeg først skal lese en blogg så kunne det jo være artig om jeg har skrevet den også.
3. Jeg spiste middag en dag, og da sa(kan man nevne navn i blogger forresten?) iallefall da sa mannen til høyre for meg at han skulle begynne å blogge. Jeg spurte hvorfor det? han svarte "hvorfor ikke." Og nå sitter jeg plutselig her!
4. Jeg vil bli flinkere til å skrive
5. Jeg ser framfor meg at det kan bli en fin aktivitet når jeg ikke har så mye annet å ta meg til!
Når jeg har skrevet hvorfor så skulle det passe seg og skrive hvorfor jeg ikke skal lage en blogg, men på den andre siden blir det litt rart når jeg først har satt igang, så da velger jeg å komme tilbake til den punkten når jeg eventuelt finner ut at jeg ikke vil blogge mer!
Jeg tror jeg sier meg fornøyd med dagens innlegg.
Det er tross alt bare mandag. Imorgen er det filosofi Tirsdag. Kanskje det kommer opp noen festlige tanker av det.
PS: Anna som jeg bor med, er i skrivende stund den eneste som vet at jeg blogger, og hun har allerde gått inn som korrekturleser. Jeg hadde visst noen skrivefeil!
Hilsen Anniken?
Det er vel kanskje ikke nå sånn helt i begynnelsen at man skal inrømme hvorfor man blogger, men hvis jeg ikke gjør det nå, når skal jeg da gjøre det?
Anniken blogger fordi:
1. Jeg har aldri lest en blogg før, men jeg har hørt at noen blir millionærer av det
2. Hvis jeg først skal lese en blogg så kunne det jo være artig om jeg har skrevet den også.
3. Jeg spiste middag en dag, og da sa(kan man nevne navn i blogger forresten?) iallefall da sa mannen til høyre for meg at han skulle begynne å blogge. Jeg spurte hvorfor det? han svarte "hvorfor ikke." Og nå sitter jeg plutselig her!
4. Jeg vil bli flinkere til å skrive
5. Jeg ser framfor meg at det kan bli en fin aktivitet når jeg ikke har så mye annet å ta meg til!
Når jeg har skrevet hvorfor så skulle det passe seg og skrive hvorfor jeg ikke skal lage en blogg, men på den andre siden blir det litt rart når jeg først har satt igang, så da velger jeg å komme tilbake til den punkten når jeg eventuelt finner ut at jeg ikke vil blogge mer!
Jeg tror jeg sier meg fornøyd med dagens innlegg.
Det er tross alt bare mandag. Imorgen er det filosofi Tirsdag. Kanskje det kommer opp noen festlige tanker av det.
PS: Anna som jeg bor med, er i skrivende stund den eneste som vet at jeg blogger, og hun har allerde gått inn som korrekturleser. Jeg hadde visst noen skrivefeil!
Hilsen Anniken?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
