Alt det rare!

Er det ikke rart, at vi lever. Er det ikke rart at vi mennesker som eneste levende skapning på denne jorden, vet at vi lever, og vet at vi skal dø. Det blir nesten for stort til å tenke på, men det er noe spennende i det, noe som gjør at jeg vil tenke, smake og føle på det!

Det jeg egentlig vil prate om er meningen. I og med at vi vet at vi bare lever i en viss periode, vi vet ikke hvor lenge, men at vi lever nå og sannsynligvis imorgen også, det vet vi. Da blir det også naturlig å begynne å fundere over hva man skal fylle disse dagene man lever med. Noe som er meningsfullt. Kanskje noe som gjør deg lykklig (hva nå en det er!). Og i mine øyne så fokuserer vi ofte på framtiden, helt til vi blir gamle og begynner å fokusere på fortiden. Det er ganske rart, er det ikke? For om vi hele tiden skal tenke på hva som skal skje langt der framme, for så når vi kommer dit kan tenke på det som var, så lever man jo som buddistene ville sagt aldri i nuet!
Jeg kan få litt nok av hele det der ta vare på nuet, grip dagen osv, men det ligger noe i det. Jeg tror det er viktig for oss mennesker å ha noe og se fram til, en reise, ett møte, sommeren, vinteren etc. Problemet er at når vi er i den situasjoen som vi har sett fram mot, så tenker vi på neste. Og det er der jeg skulle ønske at nuet kom inn. For det blir ikke meningsfullt å strebe mot noe som man aldri er i... Jeg mener altså ikke at man skal hoppe i fallskjerm hver eneste dag fordi vi ikke vet om vi våkner imorgen. Men nyte litt mer av dagens gave, og den oppgaven du gjør den til.

Jaja nok filosofi for denne dagen. Det er en gigantisk edderkopp i trappeoppgangen min, så jeg har bestemt meg for å være inne idag til den kanskje forsvinner.. Måtte postmannen ta den med seg.

Skulle kanskje avslutta med noe som grip dagen, men det tenker jeg ikke gjøre. Men nyt den kan jeg skrive. Uansett om du har bestemt deg for å lese, spise, trene, sove eller bare være. Det er mer en nok meningsfullt så lenge man oppmerksommer det.

Kjære alle som vil få meg til å redde verden

Igår var jeg og tittet litt i butikker. Hver gang jeg kom ut sto de der! Jeg kaller de bare for "de", en samlet betegnelse for alle som har en perm der det står "greenpeace" "leger uten grenser" "røde kors" "redd barna" osv. Seks ganger på 15 min, ble jeg spurt følgende: "Vil du også jobbe for en mer rettferdig verden", "Er du medlem av greenpeace?" "Visste du at gjenom å leve som vi gjør, ødelegger vi klimaet i verden." Til slutt orket jeg ikke gå ut av butikken. Jeg begynte å fundere på taktiker på hvordan jeg kunne gå rundt de, men de er smarte. En mann jogget så svetten rant etter en dame på sykkel, helt til nedoverbakke ble for bratt og hun smatt unna. Han ristet på hodet før han tenkte ut neste offer! Og jeg spør meg selv: "Er det ikke litt rart at jeg og damen på sykkel oppfatter disse personene som insekter. Disse personene som vier sitt liv for på en eller annen måte skape en bedre verden" Svaret er enkelt: Nei! det er ikke så rart. Fordi disse personene har glemt å lese først bud i salgsyrket: Ingen liker å bli solgt greier, men alle liker å kjøpe! Det er en ubehagelig følelse og bli stoppet av fremmede mennesker som vil deg noe. De gir deg dårlig samvittighet for at du har mer penger en andre, og ærlig talt vi kan ikke ha dårlig samvittighet. La oss ikke handle utifra det, la oss heller handle fordi vi vil! Jeg tror de fleste vil hjelpe om de forstår hvorfor.

Så kjære alle dere som tilbringer kalde vinterdager med å gi folk dårlig samvittighet! PRØV NOE ANNET! Mitt forslag er å bruke alle de timene dere selger uten salg, til å foreksempel arranger en stor konsert mitt i byen. Med herlige artister og god stemning. Jeg skulle gladelig betale en billett om intekten går til redd barna. For jeg liker det dere gjør. Gjør noe så jeg får glede av det dere gjør istedet for at jeg må gi noen penger hver måned for å lette på samvittigheten. Selg boller, selg smykker, selg ett eller annet, men vær så snill løp ikke etter meg med smykkene. Istedet for at jeg skal se på dere som insketer som vil stikke meg, kan jeg ikke få se det fine engangementet deres i form av noe annet. Jeg er nesten 100% sikker på at den dagen jeg ikke blir pressed til å kjøpe, kommer jeg til å gjøre det.