Alt det rare!

Er det ikke rart, at vi lever. Er det ikke rart at vi mennesker som eneste levende skapning på denne jorden, vet at vi lever, og vet at vi skal dø. Det blir nesten for stort til å tenke på, men det er noe spennende i det, noe som gjør at jeg vil tenke, smake og føle på det!

Det jeg egentlig vil prate om er meningen. I og med at vi vet at vi bare lever i en viss periode, vi vet ikke hvor lenge, men at vi lever nå og sannsynligvis imorgen også, det vet vi. Da blir det også naturlig å begynne å fundere over hva man skal fylle disse dagene man lever med. Noe som er meningsfullt. Kanskje noe som gjør deg lykklig (hva nå en det er!). Og i mine øyne så fokuserer vi ofte på framtiden, helt til vi blir gamle og begynner å fokusere på fortiden. Det er ganske rart, er det ikke? For om vi hele tiden skal tenke på hva som skal skje langt der framme, for så når vi kommer dit kan tenke på det som var, så lever man jo som buddistene ville sagt aldri i nuet!
Jeg kan få litt nok av hele det der ta vare på nuet, grip dagen osv, men det ligger noe i det. Jeg tror det er viktig for oss mennesker å ha noe og se fram til, en reise, ett møte, sommeren, vinteren etc. Problemet er at når vi er i den situasjoen som vi har sett fram mot, så tenker vi på neste. Og det er der jeg skulle ønske at nuet kom inn. For det blir ikke meningsfullt å strebe mot noe som man aldri er i... Jeg mener altså ikke at man skal hoppe i fallskjerm hver eneste dag fordi vi ikke vet om vi våkner imorgen. Men nyte litt mer av dagens gave, og den oppgaven du gjør den til.

Jaja nok filosofi for denne dagen. Det er en gigantisk edderkopp i trappeoppgangen min, så jeg har bestemt meg for å være inne idag til den kanskje forsvinner.. Måtte postmannen ta den med seg.

Skulle kanskje avslutta med noe som grip dagen, men det tenker jeg ikke gjøre. Men nyt den kan jeg skrive. Uansett om du har bestemt deg for å lese, spise, trene, sove eller bare være. Det er mer en nok meningsfullt så lenge man oppmerksommer det.