SMART-Modellen

SMART-modelen (spesifikt, målbart, attraktivt/aktiviserende, realistisk og tidsbestemt).
Gjør målsetting og måloppnåelse til en vane, resten av livet ditt. Fokusér på det du vil ha, heller enn de tingene du ikke vil ha. Vær målorientert og fokusert mot det som er viktig for deg - det du ønsker å være og ha i ditt liv.

Da jeg gikk inn i året 2009, gjorde jeg en form for pro-aktiv planlegging av hvordan jeg ville året skulle se ut. Inspirert av kaospilotene og SMART modellen satt jeg av en heldag til å bare fundere over alle mulighetene jeg hadde for halvåret som skulle komme, og hva jeg ville fylle det med. Målet med planleggingen er å komme fram til mange små delmål som gjør det mulig å oppnå visjnoen av hva du vil. Jeg gjorde det ikke for at jeg skulle ha en plan på hver eneste dag, men for å gi meg noe å strebe mot som er mitt ønske og ingen andres. For er det ikke ofte sånn at valgene man tar ofte er til for å slippe å velge på en stund. Et desperat forsøk på å skape en mening! Begynne en skole, finne ut hva man vil gjøre, kaste seg på noe, for så å finne ut at det kanskje var feil valg, bli frustrert igjen og kaste seg på noe nytt.. Det er jo absolutt ingen ting feil med! Kaste seg på noe mener jeg, det er jo da man lærer. Og i dette halvåret/terminen eller kall det hva du vil, så har jeg ikke hatt noen som helst institusjon å gå til, ingen jobb, og heller ikke så mange penger. For første gang på veldig lenge står jeg helt uten noen forpliktelser! Jeg kan i prinsipp gjøre hva jeg vil i hele verden. En tanke som er utrolig fin, og så skummel at det oftest blir til at man ikke gjør noe som helst.

Det jeg har funnet ut er at valget om å flytte tilbake til Stockholm selv om det ikke finnes noen skole å gå til (for øyeblikket), og selv om jeg kunne gjøre ekstremt mange andre ting, er det i skrivende stund det beste valget jeg har gjort på lenge. Det er en utfordring å gå til noe som man ikke har noen anelse om hva er, men det er deilig å kjenne på følelsen av at det bare er jeg som kan leve det livet jeg vil leve og det er mitt valg å finne ut hva jeg fylle det med. Fordi jeg ser på dette halvåret som noe jeg har vunnet, blir jeg heller ikke stresset om jeg våkner opp en dag uten å ha noen planer, det går alltid an å fylle en dag med noe, og ettersom tiden går merker jeg at det blir færre og færre sovmorgener (kanskje bortsett fra idag da)

Ellers så er jeg veldig for å spise brunsj og se film på søndager. Gjerne en så lang brunsj at det til slutt går over i at man blir sulten igjen og må lage middag. Det gjorde nemlig jeg igår sammen med masse fine fantastiske mennesker. Hadde en søndag som den skal være!

Jeg er klar for en ny uke, solen tittet fram for første gang på år og dag igjen, folk dukker opp fra sine vinterhi og begynner å smile igjen! Vi går en deilig tid i møte!