Tikk takk, tikk takk!

Jeg husker før, da jeg kunne våkne i sengen og bare bestemme meg for at idag skal jeg være syk.. Jeg bestemte meg litt før jeg hørte mammas skritt i trappen, gne meg i øynene, la pannen mot lampen så den ble varm og fortalte mamma at idag kunne jeg nok ikke gå på skolen.. Det var veldig sjelden det funket, men når det gikk feiret jeg det! Jeg fikk en følelse av frihet, jeg kunne gjøre hva jeg ville! Frihetsfølelsen varte ca to timer før jeg innså at det var driit kjedelig å bare ligge hjemme... Idag har jeg ikke puttet pannen mot noen lampe, den har blitt varm av seg selv, og jeg kjenner heller ingen form av frihet, det jeg kjenner er en form av å være innestengt i mitt eget fengsel.

Solen skinner ute, jeg ligger inne og prøver å gjøre meg helt bekvem med stillheten! Jeg sier til meg selv gang på gang at for å få glede av og være frisk, må man oppleve å være litt syk, men idag gir det ikke mening. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde vært i toppform, skulle jeg ha nytt av det som gleden og varmen man føler inne i seg av den første solstrålen. Jeg skulle satt meg på en benk og tittet på menneskene, Jeg skulle gått i middag til min gode venninne Irina, og jeg skulle glede meg og lengte etter neste dag når dagen var over. Og sånn blir det ikke.. Ikke idag!

Det høres jo nesten ut som at jeg har gitt opp dagen! Det har jeg ikke, det er bare det at den ikke ble eller blir som jeg hadde hatt lyst til. Så nå må jeg finne på andre aktiviteter som er ålreite når man ikke orker å gå opp av sengen! Hittil har jeg kommet på de vanlige, lese bok, se på film eller høre på musikk og den mer uvanlige, male med potettrykk (liggenede i sengen, og gjøre potettrykk på veggen) der det finns en stor risk for at det blir stygt.

Foreløpig skal jeg nok ligge litt til og tenke over alternativene.

Gledelig fredag!